Shopping på sitt beste...??

Jeg er egentlig ikke spesielt glad i shopping, til jente å være må jeg kanskje tilføye.. Og egentlig så pleier jeg å styre unna dager som handelens dag. Men akkurat i år kom jeg over et utrolig godt tilbud på fjellsko, og nye fjellsko har vært noe som jeg virkelig har hatt behov for en stund.. Så derfor bestemte jeg meg for å stå opp urtidlig, for å prøve å unngå det helt store kaoset. Så. kl.07.00 var jeg i byen (egentlig er det galskap å stå opp så tidlig på en feriedag..). Men i alle fall jeg fikk sikret meg noen fantastiske fjellsko til en rimelig penge og så tuslet jeg en runde før folk strømmet på...

Jeg må innrømme at jeg liker å observere mennesker, fantasien er det ingenting i veien med. Og jeg lever meg inn andres verden, selv om jeg jo innerst inne vet at jeg kanskje befinner meg milevis unna deres virkelighetsoppfatning. Men på sånne dager er det morsomt å observere folk, salg gjør noe med nordmenn.. De blir målbevisste, men samtidig blinde. Noen har laget lister og krysser av når ulike unyttige BILLIGE klær, saker og ting er puttet i posen.. Jeg smiler og ler innvendig når jeg ser folk jaktende rundt i gatene (ville jo vært litt strange om jeg gikk rundt og skrattet for meg selv..;-) ).

Handleturens høydepunkt, kan vel egentlig ikke kalle det, men et passende ord hadde gjemt seg bort akkurat nå... Anyway jeg var inne på Buksesmekken. Der var det allerede fullt av folk, selv om klokken ikke hadde passert halv åtte.. Jeg observerte spesielt en dame som sto og trippet i køen til prøverommet.. Køen var lang og damene i prøverommet fant ikke den rette buksen med en gang for å si det sånn..;-). I alle fall så var tålmodigheten til denne damen slutt.. Hun så seg rundt og sa halvhøyt:det er bare damer her er det ikke... Før hun vrengte av seg buksa og prøvde to bukser med et hundre og ørten tilskuere... Nope, jeg hadde aldri gjort det.. Men jeg lar meg underholde av mennesker på salg:-D.

Det er seint og Blund burde vært her for lenge siden..

Jeg får ikke sove. Søvnløse netter er ikke noe jeg kan skrive på cven (har for lite erfaring..). Men av og til trimmer de små grå litt på overtid. Jeg har ørten tanker i hodet. Og de fleste dreier seg om valg jeg må gjøre framover, valg som har stor innvirkning på livet mitt. Jeg har mange ganger tenkt at det burde finnes en oppskrift på det å være menneske. Min kloke og fantastiske bestemor sa ofte: vi er bare mennesker. Akkurat det trøster meg, her jeg vakler bortover livet med noen krumspring hit og dit. Før jeg er tilbake på stien igjen. Men hvor er det rett å leve livet sitt, er det på det små stikkveiene, er det når jeg tok til venstre i det krysset der alle andre tok til høyre? Jeg tror at det finnes en som leder meg på de rette stier. Men jeg leter (kanskje av og til for mye) ofte forgjeves, det føles i alle fall sånn, etter disse ledetrådene. Jeg vet mange ganger ikke alltid hva jeg er på jakt etter heller.. Muligens det er det den mye omtalte jakten på meningen med livet. Jeg tror ikke at vi lever vårt liv alene, vi blir til i møte med andre. Jeg må finne de stedene, de øyeblikkene der jeg er nær på livet, det gode liv!

Hjelp anti-nerden blogger...:-)

Hehe:-D: Jeg har aldri blitt beskyldt for å være noen nerd.. Og jeg har et par sjumilssteg igjen før nerdetittelen kan henges rundt min hals.. Men alt må jo prøves, selv om jeg har oppfattet at blogg er bittelitt ut;-). Så nå får vi se,hva det blir til..

Happy summer alle sammen:-)